Taushet er en dyd...

Hun undrer på hvordan man skal kunne ha et privat pirvatliv på et sted som dette... Ja, hun måtte medgå at hun kansje var dels skyldig, men kunne ikke holde slikt helt inne i seg... så hun fortalte noen få venner... hvem gjør ikke det?

Men på slike steder har hun nå funnet ut at man må velge ut hvilke venner som skal få ta del i hvilke hemmeligheter... og det er igrunn litt synd. I en ideell verden skulle man kunne fortelle sine venner, uten å bli dømt, eller rissikere at de forteller ting videre til noen man kansje skulle ønske var uvitende...

Men sladder er noe alle elsker og hater...

Klart, hadde hun vært fornuftig, hadde hun holdt kjeft, helt og holdent, ikke sagt noe til noen. Men det er ikke slik hun er...

Hun innser likevel at hvis hun skal overleve på et så lite sted, er taushet nødvendig... taushet...noe så kjedelig! Men er det et som må til for å få være i fred for nyskjerrigperer, er det det hun må gjøre...

Jeg er Kaia

Jeg er en som stopper opp og lukter på blomstene, som glemme tiden, og lar meg flyte...
Jeg har så mange tanker i hodet mitt, som må ut.
Jeg drømmer mye rart.
Jeg liker å skrive livet om til en historie med meg i hovedrollen, og det er nok det jeg kommer til å gjøre mest av her.

Jeg er Kaia og dette er mine fablerier