*Betatt*

Da hun hadde truffet mannen med stor M, forsvant han like fort...

Kanskje hun aldri ser ham igjen...
Hjertet banker enda litt fortere enn normalt, og da vet hun at hun er betatt, og forbanner seg over at hun er så lettsjarmert...

Men hun trøster seg med at hun er imun mot hjertesorg, og at hun aldri har grått over en mann mer enn et par dager...
Denne mannen kommer hun ikke til å gråte over, men hun kommer nok til å tenke på ham en stund, før hun går videre... Hans varme smil, og behagelige stemme...

Og hvem vet.. kansje en dag i framtiden, sees de igjen...

Sommernatt...

Hun hadde ingen betenkeligheter med å komme seg unna folk... tanken på å være uforstyrret sammen med ham skremte henne ikke det minste, selv om hun hadde blitt advart mot sånne...

De snakka om alt, og ingenting, og stillheten mellom ordvekslinga ble aldri ubehagelig, om den varte i ti minutter eller tretti sekunder.

Natten var deres, og dagen som kom, likeså...

For en fin start på sommeren...